Ordliste > f > fraværende
fraværende
Grunnform av adjektiv.
Han var fraværende under møtet.
Substantiv
Grunnform: fraværende
- fraværendet (bestemt entall)
- fraværendes (bestemt flertall)
- fraværende (positiv)
- (komparativ)
- Fraværende refererer til noe eller noen som ikke er til stede eller mangler i en bestemt situasjon. Det kan være en person som ikke er til stede på en hendelse eller et møte, eller noe som mangler i en bestemt sammenheng.
Han var fraværende under møtet.
De fraværendes familier ble informert om hendelsen.
Fraværendet ble savnet av alle.
Det var flere fraværende på møtet.
En fraværende person ble funnet etter flere timer.
