Ordliste > f > frekkhet
frekkhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en frekkhet som var vanskelig å takle.
En frekkhet kan være en god egenskap.
Substantiv
Grunnform: frekkhet
- frekkhet (ubestemt entall)
- frekkheten (bestemt entall)
- frekkheter (ubestemt flertall)
- frekkhetene (bestemt flertall)
- En frekkhetens handling eller egenskap; en form for ubehøvlet oppførsel eller vågemot.
Hun hadde en frekkhet som var vanskelig å takle.
Frekkheten hennes var overraskende.
De hadde flere frekkheter som var vanskelige å forstå.
Frekkhetene deres var ikke å foretrekke.
De to frekkhetene var ikke like ubehøvlede.
Det var mange frekkheter på festen.
En frekkhet kan være en god egenskap.
