frembringe
Betydning og eksempler
verb
Skape eller produsere noe, eller få et bestemt resultat til å oppstå.
- Arbeidet frembrakte et resultat de kunne være stolte av.
Bøyning av frembringe
- verb · infinitiv
- frembringe
- verb · presens
- frembringer
- verb · infinitiv, passiv
- frembringes
- verb · presens, passiv
- frembringes
- verb · preteritum
- frembrakte
- verb · perfektum partisipp
- frembrakt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- frembrakt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- frembrakt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- frembrakte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- frembrakte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- frembringende
- verb · imperativ
- frembring
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «frembringe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.