fremleie
Betydning og eksempler
verb
Leie ut til en annen noe du selv leier.
- Hun fremleier leiligheten mens hun arbeider i en annen by.
substantiv
Utleie til en annen av noe man selv leier.
- De fant en leilighet på fremleie mens de lette etter et fast bosted.
Bøyning av fremleie
- verb · infinitiv
- fremleie
- verb · presens
- fremleier
- verb · infinitiv, passiv
- fremleies
- verb · presens, passiv
- fremleies
- verb · preteritum
- fremleide
- verb · perfektum partisipp
- fremleid
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- fremleid
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- fremleid
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- fremleide
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- fremleide
- verb · adjektiv, presens partisipp
- fremleiende
- verb · imperativ
- fremlei
- entall, ubestemt
- fremleie
- entall, bestemt
- fremleien / fremleia
- flertall, ubestemt
- fremleier
- flertall, bestemt
- fremleiene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fremleie». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.