Ordliste > f > fremmedgjøre
fremmedgjøre
Verb i grunnform.
Å fremmedgjøre noe kan føre til at det blir ukjent.
Prosessen med å fremmedgjøre seg selv fra samfunnet.
Jeg prøver å fremmedgjøre meg selv.
Verb
Grunnform: fremmedgjøre
- fremmedgjør (presens)
- fremmedgjorde (preteritum)
- har fremmedgjort (perfektum)
- fremmedgjøre (infinitiv)
- Fremmedgjort betyr å gjøre noe eller noen fremmed, å gjøre at noen føler seg ukjent eller utenfor i en situasjon eller et miljø.
Å fremmedgjøre noe kan føre til at det blir ukjent.
Hun fremmedgjør seg selv fra samfunnet.
De fremmedgjorde seg selv fra familien.
Han har fremmedgjort seg selv fra vennene sine.
Prosessen med å fremmedgjøre seg selv fra samfunnet.
Hun fremmedgjør seg selv fra familien sin.
Han fremmedgjorde seg selv fra vennene sine.
De har fremmedgjort seg selv fra samfunnet.
Jeg prøver å fremmedgjøre meg selv.
Jeg fremmedgjorde meg selv i går.
Jeg har fremmedgjort meg selv flere ganger.
Jeg fremmedgjør meg selv hver dag.
