Ordliste > f > frigjorthet
frigjorthet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun kjempet for frigjorthet.
En frigjorthet som følger med å være voksen er å kunne bestemme selv.
Substantiv
Grunnform: frigjorthet
- frigjorthet (ubestemt entall)
- frigjortheten (bestemt entall)
- frigjortheter (ubestemt flertall)
- frigjorthetene (bestemt flertall)
- Frigjorthet er en tilstand av å være frigjort, hvor en person føler seg fri og uavhengig. Dette kan være en følelse som kommer med å være voksen, å være selvstendig eller å ha oppnådd en viss grad av frihet.
Hun kjempet for frigjorthet.
Frigjortheten var viktig for henne.
De ønsket flere frigjortheter.
Frigjorthetene var nødvendige.
Frigjorthetene som følger med å være voksen er mange.
Frigjortheten hun følte etter å ha flyttet hjemmefra var overveldende.
Frigjortheter som kommer med å være selvstendig er viktige.
En frigjorthet som følger med å være voksen er å kunne bestemme selv.
