Ordliste > f > friksjon
friksjon
Substantiv i ubestemt form, entall.
En friksjon oppstår når to overflater gnis mot hverandre.
Friksjon er en kraft som motvirker bevegelse.
En friksjon mellom overflatene gjorde det vanskelig å bevege seg.
En friksjon oppstår når to overflater gnides mot hverandre.
Friksjon mellom to overflater kan føre til varmeutvikling.
Substantiv
Grunnform: friksjon
- friksjon (ubestemt entall)
- friksjonen (bestemt entall)
- friksjoner (ubestemt flertall)
- friksjonene (bestemt flertall)
- Friksjone er en kraft som oppstår når to overflater er i kontakt og motvirker bevegelse mellom dem. Denne kraften kan føre til varmeutvikling og kan være både ønskelig og uønskelig i ulike situasjoner.
Friksjonene mellom hjulene og veien gjorde det vanskelig å stoppe.
Friksjonen mellom bremsene og hjulene var for svak.
Friksjoner mellom overflatene gjorde det vanskelig å bevege seg.
En friksjon oppstår når to overflater gnis mot hverandre.
Det oppstår friksjoner når to overflater gnisser mot hverandre.
Friksjon er en kraft som motvirker bevegelse.
Friksjonen mellom bremsene og hjulene gjorde det vanskelig å stoppe.
En friksjon mellom overflatene gjorde det vanskelig å bevege seg.
En friksjon oppstår når to overflater gnides mot hverandre.
Friksjon mellom to overflater kan føre til varmeutvikling.
Friksjonen mellom hjulene og veien gjorde at bilen ikke kunne stoppe.
Friksjoner mellom ulike materialer kan føre til ulike resultater.
Friksjonene mellom hjulene og veien gjorde at bilen ikke kunne stoppe.
