frisk

Denne ordformen har flere mulige opphav: frisk og friske. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av frisk

adjektiv
Som ikke har begynt å bli dårlig eller miste kvalitet; fersk, uskjemt eller ren.
- Hun kjøpte friske grønnsaker på markedet.
adjektiv
Fornyet eller like sterk, stor eller god som før; ikke svekket eller blitt mindre.
- Etter en god natts søvn møtte hun dagen med friskt mot.
adjektiv
Som har skjedd eller blitt laget nylig; fersk.
- Etter regnet var det friske spor i den myke jorda.
adjektiv
Som har god helse og ikke er syk eller skadet.
- Etter noen dager med hvile var hun frisk igjen.
adjektiv
På en livlig, kvikk eller kraftfull måte.
- Vinden blåste friskt gjennom trærne.
adjektiv
Direkte og uredd, gjerne på en vågal måte.
- Hun holdt en frisk tale der hun utfordret den vanlige måten å tenke på.
adjektiv
Forfriskende og svalende, ofte fordi det er kaldt.
- Det var friskt vær på fjellet, så hun tok på seg en ekstra genser.

frisk er en bøyningsform av friske.

verb · imperativ
Gi mer liv eller kraft til noe; styrke det.
- Hun friska på ilden med noen tørre kvister.

verb · infinitiv: friske
verb · presens: frisker
verb · infinitiv, passiv: friskes
verb · presens, passiv: friskes
verb · preteritum: friska / frisket
verb · perfektum partisipp: friska / frisket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: friska / frisket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: friska / frisket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: friska / friskete / friskede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: friska / friskete / friskede
verb · adjektiv, presens partisipp: friskende
verb · imperativ: frisk

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «frisk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.