front
Betydning og eksempler
substantiv
Den fremste eller synlige siden av noe, for eksempel forsiden på en bygning eller et kjøretøy.
- Husets front var malt i en lys farge.
substantiv
Den fremste linjen i en hær, i motsetning til flankene og ryggen.
- Soldatene rykket fram mot fronten.
substantiv
Gruppe som samler seg for å arbeide eller kjempe sammen, ofte mot en felles motstander eller sak.
- Flere organisasjoner dannet en front mot nedleggelsen.
substantiv
Skillelinje mellom to luftmasser, brukt som etterledd i sammensetninger som «kaldfront».
- En kaldfront nærmet seg kysten.
substantiv
Krigsområde eller fremste linje i kamp, brukt som etterledd i sammensetninger som «østfront».
- Familien fikk brev fra en slektning ved østfronten.
substantiv
Område eller felt innenfor en bestemt virksomhet eller samfunnssektor.
- Hun arbeidet for bedre vilkår på den sosiale fronten.
Bøyning av front
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «front». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.