frustrere
Betydning og eksempler
verb
Gjøre noen oppgitt eller skuffet.
- Den stadige ventingen frustrerte henne.
Bøyning av frustrere
- verb · infinitiv
- frustrere
- verb · presens
- frustrerer
- verb · infinitiv, passiv
- frustreres
- verb · presens, passiv
- frustreres
- verb · preteritum
- frustrerte
- verb · perfektum partisipp
- frustrert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- frustrert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- frustrert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- frustrerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- frustrerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- frustrerende
- verb · imperativ
- frustrer
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «frustrere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.