frustrere

Verb i grunnform.

Jeg prøver å ikke frustrere meg selv.

Verb

Grunnform: frustrere

• frustrerer (presens)
• frustrerte (preteritum)
• har frustrert (perfektum)
• frustrere (infinitiv)

1. Å oppleve frustrasjon eller bli motarbeidet i egne forsøk eller ønsker. Frustrere kan også bety å gjøre noe vanskelig eller umulig for noen.

Jeg frustrerer meg selv hver dag.

Jeg frustrerte meg selv i går.

Jeg har frustrert meg selv mange ganger.

Jeg prøver å ikke frustrere meg selv.

Synonymer til frustrere

• argere
• hindre
• forstyrre
• forhindre
• fyse

Antonymer til frustrere

• lykkes
• fremme

Relaterte til frustrere

• motarbeid
• hindring
• utfordring

På andre språk

• frustrate English