fule

fule er en bøyningsform av ful.

Betydning og eksempler

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Lur og utspekulert, slik at man bruker kløkt for å få viljen sin, gjerne uten at andre merker det.

   • Han var en ful spiller som skjulte det beste kortet til siste runde.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Sint eller vred på noen.

   • Hun var ful på broren fordi han hadde lånt sykkelen uten å spørre.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Slem, uvennlig eller stygg, for eksempel på en måte som sårer eller støter andre.

   • De fortalte fule historier om naboen for å gjøre narr av ham.

4. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Om dyr: brunstig, det vil si lysten til å pare seg.

   • Hunden var ful og søkte seg stadig bort til tispa.

Bøyning av ful

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

ful

positiv, flertall

fule

positiv, bestemt, entall

fule

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

fult

Ordform

fulere

ubestemt

fulest

bestemt

fuleste

Oppdatert 2026-10-11.