fullkommenhet
Betydning og eksempler
substantiv
Det å være fullkommen; perfeksjon.
- Hun arbeidet med å beherske teknikken til fullkommenhet.
Bøyning av fullkommenhet
- entall, ubestemt
- fullkommenhet
- entall, bestemt
- fullkommenheten / fullkommenheta
- flertall, ubestemt
- fullkommenheter
- flertall, bestemt
- fullkommenhetene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fullkommenhet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.