fullmakt
Betydning og eksempler
substantiv
Tillatelse eller myndighet til å handle eller ta avgjørelser på vegne av en annen.
- Styret ga henne fullmakt til å inngå avtaler på selskapets vegne.
substantiv
Dokument som viser at noen har fått tillatelse eller myndighet til å handle på vegne av en annen.
- Hun viste fram fullmakten da hun skulle hente pakken for naboen.
Bøyning av fullmakt
- entall, ubestemt
- fullmakt
- entall, bestemt
- fullmakten / fullmakta
- flertall, ubestemt
- fullmakter
- flertall, bestemt
- fullmaktene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fullmakt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.