funkle
Betydning og eksempler
verb
Skinne eller stråle i korte, blinkende glimt.
- Stjernene funklet over den mørke gårdsplassen.
Bøyning av funkle
- verb · infinitiv
- funkle
- verb · presens
- funkler
- verb · infinitiv, passiv
- funkles
- verb · presens, passiv
- funkles
- verb · preteritum
- funkla / funklet
- verb · perfektum partisipp
- funkla / funklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- funkla / funklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- funkla / funklet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- funkla / funklete / funklede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- funkla / funklete / funklede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- funklende
- verb · imperativ
- funkl / funkle
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «funkle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.