fure
Betydning og eksempler
verb
Lage eller danne en langstrakt, smal fordypning eller renne.
- Plogen furet jorda i lange, rette drag.
substantiv
En langstrakt, smal fordypning i en overflate, særlig en renne i pløyd jord.
- Etter pløyingen lå det rette furer i åkeren.
substantiv
En linje eller fordypning i huden, som en rynke.
- Bekymring hadde satt dype furer i pannen hennes.
Bøyning av fure
- verb · infinitiv
- fure
- verb · presens
- furer
- verb · infinitiv, passiv
- fures
- verb · presens, passiv
- fures
- verb · preteritum
- fura / furet / furte
- verb · perfektum partisipp
- fura / furet / furt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- fura / furet / furt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- fura / furet / furt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- fura / furete / furede / furte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- fura / furete / furede / furte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- furende
- verb · imperativ
- fur
- entall, ubestemt
- fure
- entall, bestemt
- furen
- flertall, ubestemt
- furer
- flertall, bestemt
- furene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fure». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.