furta
furta er en bøyningsform av furte.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Vise at man er fornærmet eller lei seg ved å være sur og småklage.
- Hun begynte å furte da hun ikke fikk viljen sin.
Bøyning av furte
- verb · infinitiv
- furte
- verb · presens
- furter
- verb · infinitiv, passiv
- furtes
- verb · presens, passiv
- furtes
- verb · preteritum
- furta / furtet
- verb · perfektum partisipp
- furta / furtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- furta / furtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- furta / furtet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- furta / furtete / furtede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- furta / furtete / furtede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- furtende
- verb · imperativ
- furt
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «furta». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.