fylke
Betydning og eksempler
verb
Stille opp eller organisere en hær, i norrøn sammenheng.
- Høvdingen fylket hæren før slaget.
substantiv
Administrativ enhet i Norge som, med unntak av Oslo, består av flere kommuner.
- Kommunen ligger i et fylke med mange små øysamfunn.
Bøyning av fylke
- verb · infinitiv
- fylke
- verb · presens
- fylker
- verb · infinitiv, passiv
- fylkes
- verb · presens, passiv
- fylkes
- verb · preteritum
- fylket / fylkte / fylka
- verb · perfektum partisipp
- fylket / fylkt / fylka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- fylket / fylkt / fylka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- fylket / fylkt / fylka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- fylkete / fylkte / fylkede / fylka
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- fylkete / fylkte / fylkede / fylka
- verb · adjektiv, presens partisipp
- fylkende
- verb · imperativ
- fylk
- entall, ubestemt
- fylke
- entall, bestemt
- fylket
- flertall, ubestemt
- fylker
- flertall, bestemt
- fylka / fylkene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fylke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.