fylla

fylla er en bøyningsform av fyll.

Betydning og eksempler

1. substantiv · entall, bestemt

   Overdrevet alkoholdrikking, eller tilstanden av å være beruset av slik drikking.

   • Det ble så mye fyll på festen at naboene klaget.

2. substantiv · flertall, bestemt / entall, bestemt

   Materiale som legges inni noe for å gi det fylde eller ønsket innhold, for eksempel i en dyne eller et bakverk.

   • Hun la vaniljefyll mellom lagene i kaken.

3. substantiv · flertall, bestemt / entall, bestemt

   Et stoff eller innslag som fyller ut eller kompletterer noe, som fyll i en pause; også kalt fyllekalk.

   • Programlederen la inn litt pausefyll før neste innslag.

Bøyning av fyll

entall, ubestemt

fyll

entall, bestemt

fyllen / fylla / fyllet

flertall, ubestemt

fyller / fyll

flertall, bestemt

fyllene / fylla

Oppdatert 2026-10-11.