gærning
Betydning og eksempler
substantiv
Person som oppfattes som mentalt forstyrret, vettløs eller helt fra seg.
- Han løp rundt som en gærning hele natten.
substantiv
Ustyrlig og løssluppen person, gjerne en som våger seg ut på risikable ting.
- Han var en bohem, et geni og en gærning.
Bøyning av gærning
- entall, ubestemt
- gærning
- entall, bestemt
- gærningen
- flertall, ubestemt
- gærninger
- flertall, bestemt
- gærningene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «gærning». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.