Ordliste > g > gap
gape
Verb i grunnform.
Jeg prøver å ikke gape under møtet.
Jeg prøver å ikke gapen under møtet.
Substantiv
Grunnform: gap
- gap (ubestemt entall)
- gapene (bestemt flertall)
- gaper (presens)
- gapet (preteritum)
- har gapet (perfektum)
- gape (infinitiv)
- gapen (infinitiv)
- Gap er et substantiv som betyr en åpning eller en sprekk. Det kan være en fysisk åpning, som et gap i en vegg eller et gap mellom to ting, eller en mer abstrakt åpning, som et gap i kunnskapen eller et gap i markedet.
Jeg prøver å ikke gape under møtet.
Hun gaper av forbauselse.
Jeg gapet da jeg så nyheten.
Jeg har gapet hele dagen.
Jeg prøver å ikke gapen under møtet.
Jeg gapet hele tiden under filmen.
Jeg gaper når jeg er lei meg.
Gapene mellom tennene var store.
Gapet mellom tennene var stort.
Det var mange gaper i veggen.
Det var et stort gap i veggen.
