garpe
Betydning og eksempler
verb
Å ha hørbare oppstøt av luft fra magen.
- Han garpet høyt etter å ha drukket brus.
Bøyning av garpe
- verb · infinitiv
- garpe
- verb · presens
- garper
- verb · infinitiv, passiv
- garpes
- verb · presens, passiv
- garpes
- verb · preteritum
- garpa / garpet
- verb · perfektum partisipp
- garpa / garpet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- garpa / garpet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- garpa / garpet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- garpa / garpete / garpede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- garpa / garpete / garpede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- garpende
- verb · imperativ
- garp
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «garpe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.