gjærer

Denne ordformen har flere mulige opphav: gjær og gjære. Betydningen avhenger av sammenhengen.

gjærer er en bøyningsform av gjær.

Betydninger av gjær

1. substantiv · flertall, ubestemt

   Stoff som spalter sukker til alkohol og karbondioksid, og som brukes særlig i øl- og vinproduksjon, til sats for brennevin og til å få bakverk til å heve.

   • Hun blandet gjær i deigen for å få brødet til å heve.

Bøyning av gjær

entall, ubestemt

gjær

entall, bestemt

gjæren

flertall, ubestemt

gjærer

flertall, bestemt

gjærene

gjærer er en bøyningsform av gjære.

Betydninger av gjære

1. verb · presens

   Om sukkerholdige stoffer: spaltes til karbondioksid og alkohol ved hjelp av enzymer fra gjærsopp.

   • Ølet gjærer mens det står i romtemperatur.

2. verb · presens

   Tilsette gjær i et stoff.

   • Hun gjæret deigen ved å blande inn en skje gjær.

3. verb · presens

   Være i bevegelse eller uro, eller ulme, brukt overført om krefter og stemninger.

   • Gjærende krefter ulmet under overflaten i gruppen.

4. verb · presens

   I snekring: føre endene av bord eller lister sammen med skråsnitt slik at de møtes i en vinkel.

   • Snekkeren gjæret listene slik at de møttes i et hjørne.

Bøyning av gjære

verb · infinitiv

gjære

verb · presens

gjærer

verb · infinitiv, passiv

gjæres

verb · presens, passiv

gjæres

verb · preteritum

gjæra / gjæret / gjærte

verb · perfektum partisipp

gjæra / gjæret / gjært

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

gjæra / gjæret / gjært

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

gjæra / gjæret / gjært

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

gjæra / gjærete / gjærede / gjærte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

gjæra / gjærete / gjærede / gjærte

verb · adjektiv, presens partisipp

gjærende

verb · imperativ

gjær

Oppdatert 2026-10-11.