gjø
Betydning og eksempler
verb
Bjeffe eller glamme, særlig om hunder.
- Hunden gjødde av full hals da det ringte på.
verb
Fôre ungdyr for å fete dem; også brukt som adjektiv om et dyr som er fôret på denne måten.
- Kalven var gjødd før den skulle selges.
substantiv
I norrøn tid var gjø måneden fra slutten av februar til slutten av mars, etter torre.
- I den norrøne kalenderen kom gjø etter torre.
substantiv
Det å bjeffe eller glamme.
- Hunden satte i et gjø da det ringte på.
Bøyning av gjø
- verb · infinitiv
- gjø
- verb · presens
- gjør
- verb · infinitiv, passiv
- gjøs
- verb · presens, passiv
- gjøs
- verb · preteritum
- gjødde
- verb · perfektum partisipp
- gjødd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- gjødd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- gjødd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- gjødde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- gjødde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- gjøende
- verb · imperativ
- gjø
- entall, ubestemt
- gjø
- entall, bestemt
- gjøa / gjøen / gjøet
- flertall, ubestemt
- gjøer / gjø
- flertall, bestemt
- gjøene / gjøa
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «gjø». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.