gjøn
Denne ordformen har flere mulige opphav: gjøn og gjøne. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av gjøn
substantiv
Det å gjøre narr av noen eller noe, gjerne ved harselas eller spøk.
- De drev gjøn med den strenge regelen.
Bøyning av gjøn
gjøn er en bøyningsform av gjøne.
Betydninger av gjøne
verb · imperativ
Tulle eller fjase, ofte ved å spøke eller narre noen.
- De gjønte med vennene sine under pausen.
Bøyning av gjøne
- verb · infinitiv
- gjøne
- verb · presens
- gjøner
- verb · infinitiv, passiv
- gjønes
- verb · presens, passiv
- gjønes
- verb · preteritum
- gjønte
- verb · perfektum partisipp
- gjønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- gjønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- gjønt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- gjønte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- gjønte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- gjønende
- verb · imperativ
- gjøn
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «gjøn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.