gjengifte
Betydning og eksempler
verb
Som har giftet seg på nytt etter å ha vært gift før.
- Etter skilsmissen var hun gjengiftet med en gammel venn.
substantiv
Det å gifte seg på nytt etter å ha vært gift før.
- Etter skilsmissen vurderte hun gjengifte.
Bøyning av gjengifte
- verb · infinitiv
- gjengifte
- verb · presens
- gjengifter
- verb · infinitiv, passiv
- gjengiftes
- verb · presens, passiv
- gjengiftes
- verb · preteritum
- gjengifta / gjengiftet
- verb · perfektum partisipp
- gjengifta / gjengiftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- gjengifta / gjengiftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- gjengifta / gjengiftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- gjengifta / gjengiftete / gjengiftede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- gjengifta / gjengiftete / gjengiftede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- gjengiftende
- verb · imperativ
- gjengift
- entall, ubestemt
- gjengifte
- entall, bestemt
- gjengiftet
- flertall, ubestemt
- gjengifter
- flertall, bestemt
- gjengifta / gjengiftene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «gjengifte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.