
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ønsket gjengjelding for uretten hun hadde lidt.
En gjengjelding kan være sterkt.
Det var en gjengjelding.
Substantiv
Grunnform: gjengjelding
Hun ønsket gjengjelding for uretten hun hadde lidt.
Gjengjeldingen var hard og rask.
Det var flere gjengjeldinger etter krigen.
Gjengjeldingene var rettet mot de ansvarlige.
Gjengjeldingene var sterke.
Gjengjeldingen var sterkt.
Gjengjeldinger kan være sterke.
En gjengjelding kan være sterkt.
Gjengjeldinga var sterkt.
Det var mange gjengjeldinger.
Det var en gjengjelding.
















