Ordliste > g > gjerning
gjerning
Substantiv i ubestemt form, entall.
Utføringen av denne gjerningen krevde mye tid og innsats.
Hun gjorde en god gjerning.
Hun utførte en gjerning som hjalp mange mennesker.
En gjerning kan være både positiv og negativ.
En gjerning kan være å hjelpe noen i nød.
Hun ble dømt for gjerning.
Substantiv
Grunnform: gjerning
- gjerning (ubestemt entall)
- gjerninga (bestemt entall)
- gjerningen (bestemt entall)
- gjerninger (ubestemt flertall)
- gjerningene (bestemt flertall)
- En gjerning er en handling eller et resultat av en handling, ofte brukt i juridisk sammenheng.
Utføringen av denne gjerningen krevde mye tid og innsats.
Gjerningen ble utført med stor presisjon og omsorg.
Det var mange gjerninger som måtte utføres før prosjektet var ferdig.
Gjerningene ble utført i rekkefølge og med stor effektivitet.
Gjerningene hennes var mange og gode.
Gjerningen hennes var å hjelpe andre.
Hun gjorde mange gode gjerninger.
Hun gjorde en god gjerning.
Hun utførte en gjerning som hjalp mange mennesker.
Gjerningen hennes ble lagt merke til av alle.
Hun har utført mange gjerninger i løpet av årene.
Gjerningene hennes har hatt en stor påvirkning på samfunnet.
Hun husker gjerninga fra barndommen.
En gjerning kan være både positiv og negativ.
Gjerningene hennes har fått mye oppmerksomhet.
Mange gjerninger kan være vanskelige å forstå.
Hun har utført mange gjerningene i løpet av dagen.
Gjerningen hennes var å rydde opp i huset.
Vi har mange gjerninger å gjøre før vi kan gå hjem.
En gjerning kan være å hjelpe noen i nød.
Hun ble dømt for gjerning.
Gjerningen var meget alvorlig.
Hun hadde begått flere gjerninger.
Gjerningene hennes hadde store konsekvenser.
