glime
Betydning og eksempler
verb
Å lyse med en sterk, blendende glans.
- Sola glimte så sterkt i snøen at hun måtte myse.
substantiv
Sterk, blendende glans.
- Glima fra lyskasteren gjorde det vanskelig å se scenen.
Bøyning av glime
- verb · infinitiv
- glime
- verb · presens
- glimer
- verb · infinitiv, passiv
- glimes
- verb · presens, passiv
- glimes
- verb · preteritum
- glimte
- verb · perfektum partisipp
- glimt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- glimt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- glimt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- glimte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- glimte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- glimende
- verb · imperativ
- glim
- entall, ubestemt
- glime
- entall, bestemt
- glimen / glima
- flertall, ubestemt
- glimer
- flertall, bestemt
- glimene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «glime». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.