Ordliste > g > glis
glis
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han hadde et stort glis på ansiktet.
Han hadde et glis på ansiktet.
Hun hadde en stor glis på ansiktet.
Substantiv
Grunnform: glis
- glis (ubestemt entall)
- gliset (bestemt entall)
- glisen (bestemt entall)
- gliser (ubestemt flertall)
- glisa (bestemt flertall)
- glisene (bestemt flertall)
- Glisens er en form for å vise tenner, ofte som en reaksjon på glede eller tilfredshet. Kan også referere til en situasjon med illusorisk lykke eller overfladisk tilfredsstillelse.
Han hadde et stort glis på ansiktet.
Glisen på ansiktet hans var veldig stor.
De hadde mange gliser på bildene.
Glisene på bildene var veldig morsomme.
Han hadde et glis på ansiktet.
Gliset på ansiktet hans var tydelig.
De hadde flere glis på ansiktet.
Glisa på ansiktet deres var tydelige.
Hun hadde en stor glis på ansiktet.
Glisen hennes var smittende.
De hadde mange gliser under ferien.
Glisene deres var tydelige.
