gnelle
Betydning og eksempler
verb
Å gi fra seg en høy og skarp lyd, for eksempel ved å hvine eller kvine, eller å skjelle ut noen. Brukt som adjektiv beskriver ordet en lyd eller stemme som er høy og skarp.
- Hun gneller til hunden når den bjeffer ved døra.
Bøyning av gnelle
- verb · infinitiv
- gnelle
- verb · presens
- gneller
- verb · infinitiv, passiv
- gnelles
- verb · presens, passiv
- gnelles
- verb · preteritum
- gnelte / gnall
- verb · perfektum partisipp
- gnelt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- gnelt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- gnelt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- gnelte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- gnelte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- gnellende
- verb · imperativ
- gnell
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «gnelle». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.