gnur

Denne ordformen har flere mulige opphav: gnu og gnure. Betydningen avhenger av sammenhengen.

gnur er en bøyningsform av gnu.

Betydninger av gnu

1. verb · presens

   Gni noe hardt fram og tilbake, for eksempel for å massere eller polere det.

   • Hun gnudde hardt på flekken for å få den bort.

2. verb · presens

   Klemme eller presse noe sammen.

   • Han gnudde papirarket sammen til en liten ball.

3. verb · presens

   Arbeide jevnt og holde ut med en krevende oppgave.

   • De gnudde på med ryddingen til rommet var rent.

4. verb · presens

   Mase eller gnåle, be innstendig eller tigge.

   • Hun gnudde på om å få bli med på turen.

5. verb · presens

   Spinke og spare ved å legge penger til side litt etter litt.

   • Han gnudde sammen penger til en ny sykkel.

Bøyning av gnu

verb · infinitiv

gnu

verb · presens

gnur

verb · infinitiv, passiv

gnus

verb · presens, passiv

gnus

verb · preteritum

gnudde

verb · perfektum partisipp

gnudd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

gnudd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

gnudd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

gnudde

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

gnudde

verb · adjektiv, presens partisipp

gnuende

verb · imperativ

gnu

gnur er en bøyningsform av gnure.

Betydninger av gnure

1. verb · imperativ

   Gni eller skure fram og tilbake på noe med et visst trykk, for eksempel for å skrubbe eller polere.

   • Båten gnuret mot steinene da bølgene slo mot land.

2. verb · imperativ

   Plage eller pine ved å bli ved med å gjøre seg gjeldende, særlig om en tanke eller en følelse.

   • Bekymringen gnuret i bakhodet hele dagen.

3. verb · imperativ

   Gruble eller tenke grundig over noe.

   • Hun satt alene og gnuret på spørsmålet uten å finne et svar.

Bøyning av gnure

verb · infinitiv

gnure

verb · presens

gnurer

verb · infinitiv, passiv

gnures

verb · presens, passiv

gnures

verb · preteritum

gnura / gnuret / gnurte

verb · perfektum partisipp

gnura / gnuret / gnurt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

gnura / gnuret / gnurt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

gnura / gnuret / gnurt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

gnura / gnurete / gnurede / gnurte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

gnura / gnurete / gnurede / gnurte

verb · adjektiv, presens partisipp

gnurende

verb · imperativ

gnur

Oppdatert 2026-10-11.