grønt

Denne ordformen har flere mulige opphav: grønt og grønn. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av grønt

1. substantiv

   Grønn farge.

   • Hun valgte et antrekk i grønt til festen.

2. substantiv

   Grønne planter eller blader, særlig som vekst eller pynt.

   • De pyntet bordet med grønt fra hagen.

3. substantiv

   Grønnsaker, det vil si planter eller plantedeler utenom korn som brukes i matlaging, rå eller tilberedt.

   • Butikken hadde et godt utvalg av økologisk grønt.

Bøyning av grønt

Ordform

grønt

grønt er en bøyningsform av grønn.

Betydninger av grønn

1. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Som har farge som friskt gress, mellom gult og blått i fargespekteret.

   • Hun valgte en grønn kjole til festen.

2. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Med blek ansiktsfarge som kan tyde på at en person er syk, uvel eller utilpass; også brukt billedlig om sterke følelser.

   • Etter den lange bussturen var han grønn i ansiktet av kvalme.

3. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Ikke moden.

   • De grønne bærene måtte få henge lenger før de kunne plukkes.

4. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Om en person: ung eller uten særlig erfaring.

   • Hun var fortsatt grønn på området og spurte kollegaene om råd.

5. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Som har som mål å beskytte natur og klima; miljøvennlig.

   • Kommunen la fram en grønn plan for å redusere utslippene.

Bøyning av grønn

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

grønn

positiv, flertall

grønne

positiv, bestemt, entall

grønne

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

grønt

Ordform

grønnere

ubestemt

grønnest

bestemt

grønneste

Oppdatert 2026-10-11.