greier

greier er en bøyningsform av greie.

Betydning og eksempler

1. verb · presens

   Få noe i orden eller ordne det.

   • Hun greide garnet før hun la det til side.

2. verb · presens

   Være i stand til å gjøre, tåle eller mestre noe.

   • Han greide ikke å bære esken alene.

3. verb · presens

   Gjøre opp et beløp eller betale det man skylder.

   • Hun greide avdragene sine denne måneden.

4. verb · presens

   Legge sele på en hest.

   • Hun greide hesten før de dro ut på tur.

5. verb · presens

   Kjemme hår med en kam.

   • Han greide håret før han gikk ut.

6. substantiv · flertall, ubestemt

   Orden og skikk; at noe er ordentlig og fungerer som det skal.

   • Det er ingen greie på det i denne butikken.

7. substantiv · flertall, ubestemt

   En gjenstand eller innretning som hjelper til med en bestemt oppgave.

   • Hun fant en greie til å fjerne rust fra sykkelen.

8. substantiv · flertall, ubestemt

   En sak eller et forhold, ofte vurdert som godt eller dårlig.

   • Det var fine greier å få alt på plass før stengetid.

9. substantiv · flertall, ubestemt

   Noe en liker eller er flink til, og gjerne driver med særlig interesse.

   • Gammeldans er ikke hennes greie.

10. substantiv · flertall, ubestemt

    Hestesele med tilbehør.

    • Hun la greiet på hesten før de dro ut på tur.

Bøyning av greie

verb · infinitiv

greie

verb · presens

greier

verb · infinitiv, passiv

greies

verb · presens, passiv

greies

verb · preteritum

greide

verb · perfektum partisipp

greid

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

greid

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

greid

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

greide

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

greide

verb · adjektiv, presens partisipp

greiende

verb · imperativ

grei

entall, ubestemt

greie

entall, bestemt

greia / greien / greiet

flertall, ubestemt

greier

flertall, bestemt

greiene / greia

Oppdatert 2026-10-11.