grime
Betydning og eksempler
verb
Å sette grime på et dyr, særlig en hest, slik at det kan leies.
- Hun grimet hesten før hun leide den ut av stallen.
substantiv
Hodelag av lær eller tau, særlig brukt til å leie et dyr etter.
- Hun la grima på hesten før hun leide den bort fra stallen.
substantiv
En strime eller stripe i ansiktet.
- Etter leken hadde han en mørk grime over kinnet.
substantiv
En grunnstokk i en trebygning.
- Tømrerne la en ny grime nederst i trebygningen.
Bøyning av grime
- verb · infinitiv
- grime
- verb · presens
- grimer
- verb · infinitiv, passiv
- grimes
- verb · presens, passiv
- grimes
- verb · preteritum
- grima / grimet
- verb · perfektum partisipp
- grima / grimet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- grima / grimet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- grima / grimet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- grima / grimete / grimede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- grima / grimete / grimede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- grimende
- verb · imperativ
- grim
- entall, ubestemt
- grime
- entall, bestemt
- grimen / grima
- flertall, ubestemt
- grimer
- flertall, bestemt
- grimene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «grime». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.