gris

Denne ordformen har flere mulige opphav: gris og grise. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av gris

substantiv
Tamsvin, et husdyr i svinefamilien med tykk kropp, korte bein, små øyne og tryne.
- Grisen lå og hvilte i bingen.
substantiv
En person som er urenslig eller slurvete.
- Han lot matrester og skitne klær ligge strødd utover gulvet, for en gris.
substantiv
En person som oppfører seg uanstendig eller umoralsk.
- Han kom med grove kommentarer til de andre og oppførte seg som en gris.
substantiv
Et kortspill for barn.
- Barna satte seg rundt bordet for å spille gris.
substantiv
Smurning som består av smøreolje og fortykningsmiddel.
- Mekanikeren smurte hengselet med gris.
substantiv
Søl, skitt eller annen urenhet; også om noe som er klissete eller svineri.
- Etter at barna hadde malt, lå det gris utover gulvet.

gris er en bøyningsform av grise.

verb · imperativ
Om en purke: føde unger.
- Purken grisa fire unger i løpet av natten.
verb · imperativ
Skitne til eller søle med noe.
- Ikke gris med maten, ellers får du saus på klærne.

verb · infinitiv: grise
verb · presens: griser
verb · infinitiv, passiv: grises
verb · presens, passiv: grises
verb · preteritum: grisa / griset / griste
verb · perfektum partisipp: grisa / griset / grist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: grisa / griset / grist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: grisa / griset / grist
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: grisa / grisete / grisede / griste
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: grisa / grisete / grisede / griste
verb · adjektiv, presens partisipp: grisende
verb · imperativ: gris

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «gris». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.