groove
Betydning og eksempler
verb
Å leve seg inn i musikkens rytme.
- Hun groovet til musikken og lot rytmen føre henne med.
substantiv
En markant og drivende rytme i musikk, særlig jazz og rock, eller intensiteten og innlevelsen musikerne spiller med.
- Bandet holdt fast på grooven mens gitaristen improviserte.
Bøyning av groove
- verb · infinitiv
- groove
- verb · presens
- groover
- verb · infinitiv, passiv
- grooves
- verb · presens, passiv
- grooves
- verb · preteritum
- groova / groovet
- verb · perfektum partisipp
- groova / groovet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- groova / groovet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- groova / groovet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- groova / groovete / groovede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- groova / groovete / groovede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- groovende
- verb · imperativ
- groov
- entall, ubestemt
- groove
- entall, bestemt
- grooven
- flertall, ubestemt
- groover
- flertall, bestemt
- groovene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «groove». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.