
Substantiv i ubestemt form, entall.
Han hadde en grubling om hva han skulle gjøre.
Hun hadde en grubling.
Det er en grubling i hagen.
Substantiv
Grunnform: grubling
Han hadde en grubling om hva han skulle gjøre.
Grublingen hans ble mer og mer intens.
Hun hadde mange grublinger om fremtiden.
Grublingene hennes ble for mye å håndtere.
Hun var opptatt av grublingene sine.
Hun var opptatt av grublinga si.
Hun hadde mange grublinger.
Hun hadde en grubling.
Grublingene er i hagen.
Grublingen er i hagen.
Det er mange grublinger i hagen.
Det er en grubling i hagen.

















