grundighet

grundigheten

Substantiv i bestemt form, entall.

Grundigheten var nødvendig.

Hun er kjent for sin grundighet.

Substantiv

Grunnform: grundighet

Grundighet er en egenskap som innebærer å være nøye og grundig i sitt arbeid eller sine handlinger. Det innebærer å være omhyggelig og å ha en god oversikt over detaljer.

Det finnes mange forskjellige grundigheter.

Det var flere grundigheter å gjøre.

Grundighet er en viktig egenskap.

Grundigheten var nødvendig.

Grundighetene hennes er imponerende.

Hun er kjent for sin grundighet.

Hun gjorde en grundighet før hun begynte.

Hun utførte grundighetene nøye.

Oppdag de viktigste trinnene for å skrive en norsk oppgave, fra planlegging til ferdigstilling.

I denne artikkelen sammenlignes tradisjonelle ordbøker med moderne digitale ordbøker, og vi utforsker fordelene og ulempene ved hver metode.

Lær om idiomet 'å komme til bunns i noe' og hvordan det brukes i norsk dagligtale.

Mat og språk er nært knyttet i norsk kultur. Oppdag kulinariske uttrykk og deres betydning i dette dybdeinnblikket.