grunnformen
grunnformen er en bøyningsform av grunnform.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Den opprinnelige eller vanligste formen som andre former eller variasjoner bygger på.
- Denne grunnformen ligger til grunn for flere varianter av mønsteret.
substantiv · entall, bestemt
I språkvitenskap: den ubøyde ordformen som bøyningsformene i et paradigme tar utgangspunkt i.
- I oppgaven skulle eleven finne grunnformen til «griser» og «grisene».
substantiv · entall, bestemt
I matematikk: én av de geometriske formene sirkel, trekant og firkant.
- Elevene sorterte figurene etter hvilken grunnform de hadde.
substantiv · entall, bestemt
Kroppens vanlige gjennomsnittlige fysiske tilstand.
- Hun trente jevnlig for å komme i bedre grunnform før turen.
Bøyning av grunnform
- entall, ubestemt
- grunnform
- entall, bestemt
- grunnformen / grunnforma
- flertall, ubestemt
- grunnformer
- flertall, bestemt
- grunnformene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «grunnformen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.