grunngi
Betydning og eksempler
verb
Å begrunne eller underbygge noe med grunner eller argumenter.
- Hun måtte grunngi hvorfor hun valgte den løsningen.
Bøyning av grunngi
- verb · infinitiv
- grunngi
- verb · presens
- grunngir
- verb · infinitiv, passiv
- grunngis
- verb · presens, passiv
- grunngis
- verb · preteritum
- grunngav / grunnga
- verb · perfektum partisipp
- grunngitt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- grunngitt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- grunngitt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- grunngitte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- grunngitte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- grunngiende
- verb · imperativ
- grunngi
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «grunngi». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.