Ordliste > g > grunnleggelse
grunnleggelse
Substantiv i ubestemt form, entall.
En grunnleggelse av en by fant sted i middelalderen.
Grunnleggelse av en ny institusjon krever mye planlegging.
Grunnleggelsen av organisasjonen var en viktig hendelse.
Substantiv
Grunnform: grunnleggelse
- grunnleggelse (ubestemt entall)
- grunnleggelsen (bestemt entall)
- grunnleggelsesår (ubestemt flertall)
- grunnleggelser (ubestemt flertall)
- grunnleggelsesårene (bestemt flertall)
- grunnleggelserne (bestemt flertall)
- Grunnleggelse er en prosess hvor noe blir etablert eller grunnlagt. Dette kan være en by, en organisasjon eller en institusjon. Grunnleggelsen markerer starten på noe nytt og kan være en viktig hendelse i historien.
Det har vært flere grunnleggelser av nye bedrifter i år.
Det var flere grunnleggelser av byer i middelalderen.
En grunnleggelse av en by fant sted i middelalderen.
Grunnleggelse av en ny institusjon krever mye planlegging.
Grunnleggelsen av byen fant sted i middelalderen.
Grunnleggelsen av organisasjonen ble feiret med en stor fest.
Grunnleggelsen av organisasjonen var en viktig hendelse.
Grunnleggelsen var en viktig hendelse.
Grunnleggelserne av byen fant sted i middelalderen.
Grunnleggelserne av universitetet fant sted i 1811.
Grunnleggelsesårene var en viktig periode.
Grunnleggelsesåret var en viktig periode.
