Ordliste > g > grus
grus
Substantiv i ubestemt form, entall.
Jeg trenger grus til hagen.
Jeg trenger grus til byggingen.
Hun gikk på grus.
Det er mye grus på veien.
Substantiv
Grunnform: grus
- grus (ubestemt entall)
- gruset (bestemt entall)
- grusene (bestemt flertall)
- grusa (bestemt flertall)
- grusisk (positiv)
- grusiskere (komparativ)
- grusiskest (superlativ)
- Grus er et lite korn av stein, eller små partikler av stein som vanligvis finnes på veier eller i landskap.
Jeg trenger grus til hagen.
Gruset i hagen er for dypt.
Vi har mye grus på veien.
Grusa på veien er et problem.
Jeg trenger grus til byggingen.
Gruset er nødvendig for å bygge en stabil vei.
Vi må kjøpe mer grus for å fullføre prosjektet.
Grusa ble brukt til å bygge en ny parkeringsplass.
Denne typen grus er grusisk.
Denne typen grus er grusiskere enn den andre.
Denne typen grus er den grusiskeste.
Hun gikk på grus.
Hun gikk på gruset.
De gikk på grus.
De gikk på grusene.
Det er mye grus på veien.
Grusene ligger overalt.
Gruset må ryddes av veien.
Grusa må fjernes fra landskapet.
