guffe
Betydning og eksempler
substantiv
Motbydelig, seig masse.
- Røra var full av en seig guffe som luktet surt.
substantiv
Styrke, kraft eller effekt.
- Den lille motoren hadde ikke nok guffe til å dra vogna opp bakken.
Bøyning av guffe
- entall, ubestemt
- guffe
- entall, bestemt
- guffen / guffa
- flertall, ubestemt
- guffer
- flertall, bestemt
- guffene
- Ordform
- guffe
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «guffe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.