Ordliste > h > håpefullhet
håpefullhet
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun følte en dyp håpefullhet i hjertet.
Substantiv
Grunnform: håpefullhet
- håpefullhet (ubestemt entall)
- håpefullheten (bestemt entall)
- håpefullheter (ubestemt flertall)
- håpefullhetene (bestemt flertall)
- Håpefullhet er en følelse av optimisme og tro på en bedre fremtid. Det er en positiv egenskap som kan hjelpe oss å håndtere vanskelige situasjoner og å se mulighetene i livet.
Hun følte en dyp håpefullhet i hjertet.
Håpefullheten i rommet var påtagelig.
De mange håpefullhetene i livet gjorde henne sterk.
Håpefullhetene hennes ble aldri knust.
