høgde

Betydning og eksempler

substantiv
Terrengformasjon som hever seg over området omkring.
- De slo leir på ei høgde med utsikt over dalen.
substantiv
Høyereliggende område eller strøk.
- Vi merket at lufta var friskere oppe i høgda.
substantiv
Utstrekning fra et lavere punkt til et høyere, målt oppover, til forskjell fra bredde og lengde.
- Høgda på skapet var for stor til at det fikk plass under taket.
substantiv
Posisjon eller nivå i forhold til et lavere punkt eller nivå.
- Flyet sank raskt og tapte høgde.
substantiv
I musikk: de øverste tonene i en skala eller i en stemme.
- Sangeren holdt tonen lenge oppe i høgda.
substantiv
Grad eller nivå av størrelse, utvikling eller lignende, også brukt om å være fullt på nivå med noe.
- På høgda av karrieren fikk hun tilbud om en ny rolle.
substantiv
Friidrettsøvelse der utøveren forsøker å hoppe over en horisontal list uten å rive den ned, og komme høyest mulig.
- Hun klarte høgde på første forsøk.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «høgde». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.