høvding
Betydning og eksempler
substantiv
Overhode for en stamme eller et folk.
- Høvdingen talte på vegne av folket sitt.
substantiv
Ledende person innenfor en bestemt krets, særlig i norrøne forhold.
- I romanen ble storbonden omtalt som høvding i bygda.
substantiv
Leder for en sak eller bevegelse; i overført betydning særlig brukt som etterledd i sammensetninger.
- Hun ble regnet som en åndshøvding i kunstmiljøet.
Bøyning av høvding
- entall, ubestemt
- høvding
- entall, bestemt
- høvdingen
- flertall, ubestemt
- høvdinger
- flertall, bestemt
- høvdingene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «høvding». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.