Høviskhet var en dyd i middelalderen som innebar å være ærlig, modig og høflig. Det innebar også å være respektfull og høflig overfor andre, særlig kvinner og overordnede.

Substantiv i ubestemt form, flertall.
Høviskhetene hennes var mange og store.
Substantiv
Grunnform: høviskhet
Hun viste stor høviskhet mot sine fiender.
Høviskheten hennes var kjent over hele landet.
Høviskhetene hennes var mange og store.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «høviskhetene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















