høyde
Betydning og eksempler
substantiv
En del av terrenget som hever seg over områdene rundt, som et høydedrag.
- Troppen tok stilling oppe på høyden.
substantiv
Et høyereliggende område eller strøk.
- Vi merket at lufta var friskere da vi kom opp i høyden.
substantiv
Utstrekning fra et lavere punkt til et høyere, i motsetning til bredde og lengde.
- Hun målte høyden fra gulvet til taket.
substantiv
Nivået til noe i forhold til et lavere nivå.
- Flyet begynte å tape høyde under nedstigningen.
substantiv
I musikk: de øverste tonene i en skala eller i en stemme.
- Sangeren hadde vanskelig for å holde stemmen i høyden.
substantiv
Grad eller nivå av størrelse, utvikling eller lignende, også brukt om å være på sitt beste eller ikke å mestre en oppgave godt nok.
- Etter flere gode sesonger var hun på høyden av karrieren.
substantiv
En friidrettsøvelse der målet er å hoppe høyest mulig over en horisontal list uten å rive den ned.
- Han trente høyde før friidrettsstevnet.
Bøyning av høyde
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «høyde». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.