Høykirkelighet refererer til en teologisk og liturgisk retning innen kristendommen som legger vekt på den sakramentale og rituelle siden av gudstjenesten.

Substantiv i bestemt form, entall.
Høykirkeligheten i kirken er tydelig.
Substantiv
Grunnform: høykirkelighet
Kirken er kjent for sin høykirkelighet.
Høykirkeligheten i kirken er tydelig.
De forskjellige kirkene har ulike grader av høykirkeligheter.
Høykirkelighetene i de forskjellige kirkene er interessante.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «høykirkeligheten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















