høysete
Betydning og eksempler
substantiv
Den gjeveste plassen i en stue eller hall i norrøn tid.
- I fortellingen satte høvdingen seg på høysetet i hallen.
substantiv
Plassen ved enden av et langbord.
- Verten fikk høysetet ved enden av langbordet.
Bøyning av høysete
- entall, ubestemt
- høysete
- entall, bestemt
- høysetet
- flertall, ubestemt
- høyseter
- flertall, bestemt
- høyseta / høysetene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «høysete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.